nr psyken sier stopp

Hei alle sammen!

Idag begynte jeg egentlig sent p skolen. Fikset meg, ordnet skolemat, pakket bagen og gikk ut dren. Men s "slr" psyken inn. Jeg kommer ikke lenger enn til litt borti gaten her fr alt bare sier stopp.. Da snur jeg bare og gr hjem igjen. Jeg som faktisk ville p skolen idag! Jeg begynner bli s lei. Hvorfor kan jeg ikke bare bli frisk? Det er snart tre r siden, men jeg sliter like mye enda, om ikke verre. Det er ille. Ille at jeg ikke fr til det jeg VIL f til. At det enkelte dager bare faller i grus, alt sammen. Jeg gr jo til BUP en dag i uken, og fler at jeg gradvis blir bedre, men jeg er jo fortsatt ikke frisk. Jeg vil bli frisk. Jeg SKAL bli frisk. Selv om det ikke er i morgen, kanskje ikke neste mned, og kanskje ikke om 3 mneder, men en dag.. En dag skal jeg vre helt frisk.

Jeg har ogs blitt deltidsstundent siden sist. Flte at det var det riktige gjre ettersom jeg har s mye fravr fra frste termin. S jeg er helt sikker p at jeg skal klare det. Jeg bruker heller et r ekstra enn at hele utdanningen min bare skal g i dass fordi at jeg ikke er frisk. Det skal jeg ikke la skje. Psyken skal ikke ta fra meg utdanningen min, jeg skal klare det.

Men sannheten er; jeg er utslitt.




livet p piller

Hellu.

Tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering. Vel sent, men kom p det n. Jaja, whatevs.

For et par dager siden s var jeg hos legen, angende oppflgning av pillene jeg gr p, Cipralex. Eller, det er billigversjonen, men er det samme, bare med et undvendig langt navn. Dette var frste oppflgingstimen, i hvert fall som jeg kan huske, og dette er noe jeg har trengt. Jeg har gtt p det ca. 1 r n, og det virket i begynnelsen, det gjorde det, men de siste 2-3 mnedene s har jeg ikke kjent noe virkning, men fortsatte likevel ta de. Dette sa jeg ogs til legen min og jeg fikk beskjed om g over fra 10 mg til 20 mg. Alts fra n tablett til to. Var hos legen n p tirsdag, s er litt tidlig enda og si om det funker enda, men skal ogs tilbake til legen i slutten av september for se om det virker. Har ogs ny time p BUP igjen om ikke s lenge, og det skal bli godt. Har vrt veldig mye opp og ned i sommerferien for meg, og det tror jeg er fordi at jeg ikke har hatt time p BUP siden fr sommerferien. S det skal egentlig bli godt komme tilbake dit.

Som sagt s har det gtt veldig mye opp og ned i det siste, men heldigvis s har jeg helt utrolig herlige venner, mormor og saksbehandler som er her for meg, og det bruker jeg til det ytterste, hvis jeg fler for det. Er jeg i drlig humr, s stenger jeg meg mest inne p rommet mitt, og snn har det alltid vrt. Kommer vel alltid til vre snn ogs.

Gr noen av dere p antidepressiva? I s fall hvilke, og hvilken virkning har det p dere?


life of RIKA

Hei dere! Dette kommer sannsynligvis til bli et litt langt innlegg, men jeg hper dere tar dere tiden til lese alt♥

Fra jeg ble fdt har jeg hatt "problemer" i livet mitt. Jeg har vokst opp hos mormor, og "uten" mamma. Mamma har vrt litt til og fra, men jeg er fortsatt veldig glad i henne. Vi har ikke hatt det typiske mor-datter forholdet, og det syns jeg er synd. Per dags dato bygger vi p forholdet vres, noe jeg syns er bra. Fra jeg var liten har jeg mtte tatt mye ansvar. Hjulpet mormor med ting i huset og hverdagslige ting. Nr jeg begynte i 7.klasse s flyttet vi hit vi bor n, fordi mormor mtte ha alt p ett plan. S det har blitt mer hjelping de siste rene, som handling, rydde ut og inn fra oppvaskemaskinen og vaske klr osv. I 7.klasse hadde jeg ogs en veldig drlig venn, som jeg ikke inns fr etter en stund. S jeg skte om f begynne p en annen ungdomsskole enn den jeg sogna til.

P ungdomsskolen sleit jeg en del i fag, mest matte, noe som ikke har forbedret seg. Jeg var veldig mye borte i 8. og 9.klasse som medfrte til at jeg ikke fikk med meg det mest grunnleggende i matte. Noe jeg syns er synd, for dette er jo med p dra ned snittet mitt. Det at jeg sliter med matte idag ogs, er veldig slitsomt. Jeg fr ikke til de fleste gangetabellene en gang, og det er utrolig flaut. Men i 10.klasse var det heldigvis et hydepunkt som fikk meg til legge vekk denne "frykten" litt. Nemlig klasseturen til Berlin. Det er virkelig den fineste turen jeg har hatt og vi bonda mer, alle tre klassene. Gleder meg masse til jeg skal tilbake dit en gang i tiden. Det var sterkt for meg vre i leirene, for jeg tenkte at det er jo faktisk folk som har det vrre enn meg. Jeg hadde det vondt med meg selv p denne tiden ogs, men ikke i nrheten s mye som idag.


Meg i 10.klasse. fy..

For allerede to r siden, s skulle alt bli vrre. Jeg ble utsatt for en traumatisk hendelse, og den kastet med virkelig ned i kjelleren. Jeg har kommet meg opp to eller tre trappetrinn, og det gr sakte men sikkert oppover. Dette var i 1.klasse p musikklinja og over nyttr virket det som om det ikke ville bli noe bedre. Jeg klarte ikke takle alt presset som skjedde rundt meg, og det var da jeg kontaktet barnevernet. Kontakten ble tatt opp litt tidligere, s n var det et mte hvor de skulle vurdere om jeg skulle bli flyttet eller ikke. Jeg satt p barnevernskontoret i tre timer og pratet, pratet, og pratet enda mer. Det fltes ut som om det var lenger, og jeg satt p et "barnerom". Lukten var ikke s spesiell, ganske nytral. Vi bestilte pizza og pratet mer om "typiske hverdagslige" ting. Jeg svarte kort og litt brydd, kjresten min p den tiden var jo helt fra seg, noe som gjorde at jeg ble det ogs. Etter litt tid p telefonen kom saksbehandleren min tilbake, hun meddelte at jeg ble akuttflyttet til Gjvik. Jeg skulle egentlig til Stange, men der hadde det blitt opptatt i lpet av kvelden. Bilturen tok vel rundt fire timer og vi var framme ved akuttmottaket i tolv tiden etter en helsesjekk p legevakta. Vi ble mtt av en hyggelig dame og vi gikk inn for fylle ut et skjema. Hva for et slag skjema det var, kan jeg ikke huske lenger. Alle menneskene som jobbet p Mjsvoll var veldige hyggelige, og det var personene som var der ogs. Det var ikke noe krangler heller, de stakk som regel bare av. Tirsdagen der oppe, var hard. Kjresten min slo opp, og jeg var helt knust. Og hva gjorde jeg for f vekk smerten? Jo, jeg skadet meg selv.. Jeg la meg p gulvet og grt og skalv.


Februar 2013.

Etter knapt to uker, s fikk jeg vite at jeg skulle bli flyttet til Grue barnevernsenter. Jeg grt av glede for at jeg ble flyttet og fikk fortsette g p skolen. Enda en lang biltur sto for tur, men denne gangen virket det fortere. Jeg var jo kjempeglad for bli flyttet. Nr vi kom til Grue mtte vi ogs en koselig dame som gikk igjennom samme skjema med meg. Jeg hilste p de andre som bodde der, og jeg merket kjapt at her passer jeg virkelig ikke inn. Beboerne var av annen kultur, annen hudfarge og rett og slett stikk motsatt av meg. Jeg sier ikke at det er feil med motsetninger, og er p ingen mte rasistisk. Men disse motsetningene var virkelig feil. Mens jeg bodde der mtte jeg til min store overraskelse kjrligheten over nettet. Det var riktignok en helg jeg hadde vrt p besk hjemme, men han mtte meg her i Kongsvinger, og kjrte meg "hjem" til Kirkenr igjen senere p kvelden. Vi er dessverre ikke sammen lenger n da. Etter noen mnd. p Grue, s flyttet jeg hjem igjen. Dette fordi at jeg rett og slett ikke klarte. Jeg skulle egentlig "lres opp" til flytte p hybel, men med alle motsetningene i huset, flyttet jeg tilbake til Kongsvinger.


April 2013.

Per dags dato sliter jeg ogs veldig mye. Jeg gr pantidepressivaog gr til BUP en gang i uken. Jeg er glad for at jeg endelig fr hjelp, og hper det hjelper meg til legge de vonde tankene kanskje ikke fra meg, men s godt som. Jeg sliter ogs med stole p folk, dette gjr at jeg kan virke veldig bitchy hvis du ikke kjenner meg, men det er absolutt ikke med vilje. Jeg har slitt og sliter fortsatt litt med selvskading. Det srer meg selv ogs og si at det ikke er lenge siden sist gang. Jeg har ogs slitt/sliter med selvmordstanker, men etter jeg begynte med antidepressiva, har disse nesten helt gtt vekk. Arrene samler seg opp p hndleddet, men av en eller annen grunn, s er jeg ikke "redd" for at noen skal se det. Alle har vonde stunder. Noen flere stunder enn andre. Noen alt for mange. Som nevnt tidligere i innlegget, jobber jeg sakte men sikkert med komme meg opp av kjelleren. Jeg har herlige venner og prate med, og jeg gr jo ogs til BUP, og prater med saksbehandleren min i tillegg. S hjelp fr jeg i hvertfall!

April 2014.

Dette var alts min historie. Og er det noe dere lurer p, s m dere ikke vre redde for sprre!
Takk til dere som tok dere tid til lese alt♥

Les mer i arkivet Mai 2015 April 2015 Februar 2015
hits