når psyken sier stopp

Hei alle sammen!

Idag begynte jeg egentlig sent på skolen. Fikset meg, ordnet skolemat, pakket bagen og gikk ut døren. Men så "slår" psyken inn. Jeg kommer ikke lenger enn til litt borti gaten her før alt bare sier stopp.. Da snur jeg bare og går hjem igjen. Jeg som faktisk ville på skolen idag! Jeg begynner å bli så lei. Hvorfor kan jeg ikke bare bli frisk? Det er snart tre år siden, men jeg sliter like mye enda, om ikke verre. Det er ille. Ille at jeg ikke får til det jeg VIL få til. At det enkelte dager bare faller i grus, alt sammen. Jeg går jo til BUP en dag i uken, og føler at jeg gradvis blir bedre, men jeg er jo fortsatt ikke frisk. Jeg vil bli frisk. Jeg SKAL bli frisk. Selv om det ikke er i morgen, kanskje ikke neste måned, og kanskje ikke om 3 måneder, men en dag.. En dag skal jeg være helt frisk.

Jeg har også blitt deltidsstundent siden sist. Følte at det var det riktige å gjøre ettersom jeg har så mye fravær fra første termin. Så jeg er helt sikker på at jeg skal klare det. Jeg bruker heller et år ekstra enn at hele utdanningen min bare skal gå i dass fordi at jeg ikke er frisk. Det skal jeg ikke la skje. Psyken skal ikke ta fra meg utdanningen min, jeg skal klare det.

Men sannheten er; jeg er utslitt. 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits